Miljømerking på vei inn i e-kataloger

Publisert 18. August 2006 09:00

Foto: NTNU

I arbeidet med miljøledelse ved Norges teknisk- naturvitenskaplige universitet (NTNU) er innkjøp et satsingsområde. Det er imidlertid utfordringer knyttet til å definere gode indikatorer på om innkjøp gjøres miljøvennlig og å skape et grunnlag for å måle eventuelle forbedringer i innkjøpspraksisen fra år til annet. Grunnlaget for miljøvennlige innkjøp legges i første rekke i utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget og det bør kunne forventes at alle avtaleleverandører og -produkter tilfredsstiller relevante miljøkrav. Synliggjøring av miljøegenskaper er likevel viktig, og bruk av elektroniske produktkataloger kan vise seg å være et nyttig verktøy i denne sammenheng. NTNU benytter Markedsplassen ehandel.no og forventer at det i e-katalogene her etter hvert blir et standardkrav at eventuell miljømerking skal angis. Samtidig jobbes det internasjonalt med å definere informasjonsbehov i e-kataloger, og Ehandelssekretariatet forventer at det vil bli enda enklere å få oversikt over miljømerkede produkter når ny katalogstandard etter hvert blir tatt i bruk.

I forbindelse med at NTNU i 2005 innførte miljøledelse, og har utpekt innkjøp som et satsingsområde, er det dukket opp problemstillinger knyttet utarbeidelse av gode prestasjonsindikatorer. Blant disse er for eksempel antall produktgrupper med miljømerke (Svanen, EU-blomsten og lignende) eller miljødeklarasjon, og antall godkjente leverandører med sertifisert miljøstyringssystem (ISO14001, EMAS, Miljøfyrtårn m.m.). Formålet med indikatorene er å måle om man blir bedre og bedre år for år.

Ut av dette behovet springer nødvendigheten av statistikk, og i første rekke hva eventuelt Markedsplassen ehandel.no kan bidra med i så måte. En ting er funksjonalitet, en annen er merkingen av produktene i leverandørenes kataloger på nett.

GRIP

I en kommentar på generelt grunnlag sier seniorrådgiver Øystein Sætrang i GRIP at deres vurdering er at en elektronisk markedsplass først og fremst er et torg der godkjente varer er å få. Hvilke kriterier som disse varene er utplukket etter, henger sammen med de kravene som oppdragsgiveren har stillet i sitt konkurransegrunnlag. I prinsippet, sier han, skal alle varene på en elektronisk markedsplass kunne tilfredsstille miljøkrav av ulik karakter dersom oppdragsgiveren har gjort slike krav gjeldende i konkurransegrunnlaget. - En avroper skal kunne kjøpe varer der i trygg forvissning om at vedkommende får det som konkurransegrunnlaget lover, fastslår Sætrang.

- Selvsagt kan det tenkes at leverandører også tilbyr varer på en slik markedsplass som ikke har vært gjennom konkurranse, men det er så fall et brudd med forutsetningene. Et annet poeng er spørsmålet om mengden av informasjon som den enkelte avroper skal stilles ovenfor. Hva er hensiktsmessig, og hva er den enkelte avroper i stand til – eller har tid til, å fordøye? Om en leverandør skriver i sine kataloger på nett at det og det produktet er Svanemerket, at produsenten har miljøstyringssystem på plass etc., kan imidlertid selvsagt være innarbeidelse av en god vane.

NTNU

Innkjøpssjef Olav Holden i NTNU sier at katalogene på ehandel.no generelt bare skal inneholde artikler som oppfyller gitte miljøkrav for type vare, og at avroper skal kunne stole på det, men:

- Det er nesten umulig for den enkelte avroper å holde seg oppdatert på type miljømerke og hva som er mest "riktig". Katalogene som NTNU benytter har ikke slik miljømerking på hver artikkel pr. i dag, men på sikt må dette bli standard løsning.

Holdens kollega ved NTNU, Marit Svendsen, som er rådgiver/miljøkoordinator, sier at
HMS-seksjonen v/NTNU mener at innkjøpsverktøyene i større grad må ta opp i seg de nye krav myndighetene stiller til statlige virksomheter når det gjelder miljø.

- Innkjøpsplattformen bør bidra til at brukerne enklere kan foreta miljøvennlige innkjøp. Det bør som et minimum fremgå av elektroniske produktkataloger på Markedsplassen ehandel.no om produktet er miljømerket og om produsenten er miljøsertifisert. Den miljøbevisste innkjøper får raskt oversikt, og ikke minst vil det bli mulig å få ut statistikk på hvorvidt innkjøpende enheter i NTNU faktisk foretar miljøbevisste innkjøp.

- Vi tror leverandørene selv også har mye å tjene på å få synliggjort miljømerkede produkter på en bedre måte i sine elektroniske kataloger. Med dagens moderne teknologi er det vel også relativt enkelt å få til, sier miljøkoordinator Svendsen ved NTNU.

Ehandelssekretariatet

Leder av Fornyings- og administrasjonsdepartementets Ehandelssekretariat, André Hoddevik, poengterer at det er i spesifikasjonsfasen kravene til miljøvennlighet skal inn.

- Innkjøperne som utformer konkurransegrunnlaget, har normalt bedre forutsetninger for å kunne stille miljøkrav/ta miljøhensyn enn det rekvirentene ute i organisasjonen har. Med dette som utgangspunkt er det bare produkter som tilfredsstiller de gitte miljøkravene som blir presentert i den elektroniske produktkatalogen rekvirentene bestiller i fra.

- Det er mulig for leverandørene å oppgi eventuell miljømerking av sine produkter i sin produktbeskrivelse, fremholder Hoddevik. Her kan leverandøren eventuelt også oppgi om de er miljøsertifisert. I tillegg skal leverandøren merke alle risikoprodukter og legge inn HMS-datablad for slike produkter. Det jobbes internasjonalt med å definere informasjonsbehov i elektroniske produktkataloger for bruk i offentlige anskaffelser. Ehandelssekretariatet arrangerer i den forbindelse et høringsmøte i Regjeringskvartalet 11. september.

I forslaget til katalogstandard som presenteres i møtet 11. september legges det opp til at blant annet miljømerking kan angis som en egenskap ved produktet, og at det på produktgruppenivå kan defineres at det er obligatorisk å oppgi slik informasjon. Dette vil gjøre det enklere å få oversikt over miljømerkede produkter når den nye katalogstandarden etter hvert blir tatt i bruk.