Aksjon for å få flere til å stille emballasjekrav

Publisert 28. January 2009 09:00

Altfor få offentlige innkjøpere stiller krav til sine leverandører om medlemskap i en godkjent returordning for emballasje, trass i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet sier de skal gjøre det. Situasjonen fører til at noen leverandører er medlem i en slik ordning og betaler for den, mens andre leverandører ikke er medlem og utnytter de samme tjenestene uten å betale for dem. Nå har Grønt Punkt Norge satt i gang en brevaksjon for å få rettet på situasjonen, som de mener er uheldig så vel fra et miljø- som et konkurranseståsted.

Grønt Punkt Norge er det eneste selskapet returordningen her til lands som finansierer returordninger for alle typer brukt emballasje. Virksomheten er organisert som et aksjeselskap – et non-profit selskap – som finansierer materialselskapene som og organiserer innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Driften av returordningene for plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong ivaretas av Grønt Punkt Norge. Materialselskapene er næringslivets redskap for å oppfylle myndighetenes krav om gjenvinning av emballasje. Bakgrunnen for etableringen var etableringen av en avtale mellom næringslivet og Miljøverndepartementet, der næringslivet selv påtok seg å bidra med finansiering av ordningen med innsamling og gjenvinning av emballasje. Hvis man ikke lykkes, overtar staten og finansierer opplegget med avgifter.

Adm.dir. Jaana Røine forteller at ordningen fungerer, og at det er stadig vekst i mengden innsamlet materiale. Bekymringen er ”gratispassasjerene”, det vil si dem som burde bidratt til ”emballasjedugnaden”, men som ikke er med på å finansiere den gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge.

”Gratispassasjerer”

- Et stort antall av leverandørene til det offentlige er i dag ”gratispassasjerer”, fremholder hun, og peker på at det er overraskende. Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som forvalter reglene om offentlige innkjøp, har nemlig slått fast at offentlige innkjøpere skal stille krav til sine leverandører om medlemskap i en returordning for brukt emballasje. Vi får stadig henvendelser fra etater som etterspør hvor de kan finne dokumentasjon for kravet og lurer på hvorfor de ikke har hørt noe fra departementet, opplyser Røine.

Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys har ved flere anledninger minnet om dette i svar på spørsmål fra Stortinget. I de miljøkriteriene som Panelet for miljøbevisste offentlige innkjøp har utviklet til bruk for offentlige innkjøpere, fins en standardformulering som skal tas inn som kontraktkrav til leverandøren som får kontrakten. Der heter det at senest ved kontraktinngåelse skal leverandøren legge fram dokumentasjon for at han er medlem i en returordningen eller oppfyller forpliktelsen gjennom egen returordning. Ifall dreier seg om egen ordning er kravet at den også må omfatte en ordning for sluttbehandling hvor emballasjen blir tatt hånd om på en miljømessig forsvarlig måte.

Jakter like vilkår

Grønt Punkt Norge har også en ordning med kontrollmedlemskap, der private og offentlige virksomheter kan være medlem. Ordningen er gratis og innebærer at virksomheten kontrollerer at alle leverandørene er medlem i Grønt Punkt Norge.

- Vi har de seneste dagene sendt brev til en lang rekke offentlige virksomheter der vi ber dem stille de nevnte kravene til leverandørene sine, opplyser Røine. Bakgrunnen er at vi ønsker å legge press på innkjøperne deres, slik at flere og flere stiller krav om medlemskap i returordningen. En situasjon der noen stiller krav og andre ikke, eller der noen av konkurrentene i markedet betaler for retur og gjenvinning, mens andre ikke gjør det, er uheldig så vel miljømessig som sett i et konkurranseperspektiv.