EU slår ned på direkteanskaffelser

Publisert 26. March 2009 09:00

Foto: Scanpix/Danmark

EU-kommisjonen slår nå ned på to tilfeller av direkteanskaffelser og truer to av de større medlemslandene med EF-domstolen dersom de ikke gir noen riktig gode grunner for hva Kommisjonen mener er brudd på reglene. Alternativt kan de to landene kaste inn håndkleet og endre kontraktene. I det ene tilfellet gjelder det en italiensk egenregi-tildeling av en konsesjon, der kriteriene for slik tildeling ikke var til stede. I den andre direkte kontrakttildelingen har en tysk delstat kjøpt en eiendom av en investor, som samtidig har fått en opsjon på å få bygge en offentlig bygning på tomten.

Den ene saken har sitt opphav i Tyskland, og minner om tidligere problemstillinger knyttet til utbyggingsavtaler her hjemme. En tysk delstat kjøpte et stykke land fra en privat investor, som skulle reise en administrasjonsbygning på området. Bygningen skulle være husvære for skattevesenet i delstaten. Kjøpesummen lå i overkant av 60 millioner kroner, og kontrakten ble gjort uten noen forutgående anskaffelsesprosedyre. Det er det EU-kommisjonen nå reagerer på.

Tyskerne mener at det primære formålet med kjøpet ikke var selve byggingen, men ervervet av eiendommen. Således er det ikke tale om en bygge- og anleggskontrakt i anskaffelsesregelverkets mening. Dessuten, heter det, ville den private investoren bare selge dersom han også fikk opsjon på byggingen. Direktetildelingen av kontrakten ble rettferdiggjort ved at investoren sto i en dominerende posisjon.

Kjøp eller bygging?

EU-kommisjonen har et annet syn. Det tyske synspunktet om at det primære var kjøpet av eiendommen, bestrides. Hovedformålet må ha vært byggingen, mener Kommisjonen, som legger til den antatte dominerende posisjonen som den aktuelle investoren har, ikke uten kvalifiserer til kontrakttildeling uten forutgående konkurranse.

I den andre direkteanskaffelses-saken er det Italia og konsesjonstildelinger det gjelder. To kommuner hadde gjort kontrakt om leveranser av konsulenttjenester for sine apotek. Den ene kontrakten var på ti år, og den annen hadde ingen sluttdato. Italienske myndigheter hevder at dette var en egenregi-tildeling, selv om det ikke var noen styringsrelasjoner mellom kommunene og leverandøren, og heller ingen mulighet for kommunene til å kontrollere konsesjonshaveren. Imidlertid åpner italiensk lov for denne fremgangsmåten, forutsatt at det gjøres nødvendige tilpasninger i relasjonene for å imøtekomme egenregi-kravene.

Egenregi og konsesjon

Rett nok, påpeker EU-kommisjonen, forutsetter konsesjonstildelingen ingen pliktig kunngjøring, men den må baseres på de grunnleggende prinsippene i EU. Når det gjelder egenregi, har EF-domstolen slått fast at det bare går an når oppdragsgiveren har slik kontroll over oppdragstakeren som om det var sin egen avdeling, og at oppdragstakeren utfører det aller meste av sin virksomhet for oppdragsgiveren.

EU-kommisjonen kan således ikke se at det italienske tilfellet imøtekommer egenregi-kravene, og fremholder at det at italiensk lovgivning åpner for denne praksisen, i seg selv er et brudd på EU-reglene. Det er ikke anledning til å ha nasjonal lovgivning i EU som representerer en mulighet for å bryte EU-reglene, heter det.