Innkjøpsregler og lokalt selvstyre

EU-prosess årsak til interesse-konflikt

Publisert 27. October 2009 09:00

Hensynet til lokale og regionale institusjoner må komme sterkere og tidligere inn i EUs lovgivningsprosess. Utviklingen er positiv, men fremdeles kommer viktige hensyn i betraktning altfor sent inn i prosessen. Dette fremgår av en fersk europeisk studie, der bl.a. Norge er med. Et eksempel er innkjøpsreglene, som legger begrensninger på den lokale frihet til selv å velge hvorledes man vil organisere sin tjenesteproduksjon. Det ble slått alarm om dette tidlig, men det er først nå, heter det, etter år med diskusjon og påvirkning, at EF-domstolen synes å åpne rom for økt frihet for kontrakttildeling uten kunngjøring først.

Det er forskningsinstitusjonen EIPA (European Institute of Public Administration) som har gjennomført studien, og siktemålet har vært å se nærmere på den institusjonelle virkningen som EU-lovgivningen har på regionalt og lokalt nivå. Ett av de direktivene som studien befatter seg med, gjelder offentlige innkjøp. Studien har hentet sitt materiale fra seks land, Frankrike, Nederland, Sverige, Storbritannia – alle EU-medlemmer, og EFTA-statene Island og Norge.

En sentral problemstilling for offentlige innkjøp er spørsmålet om når en kommune/fylkeskommune kan la en annen kommune eller et interkommunalt selskap utføre en tjeneste uten å gå veien om konkurranse i markedet først. Her har EF-domstolen gjennom en rekke avgjørelser fylt ut direktivets tekst. Resultatet er at der dels er krevende å avgjøre hva som er rett i det enkelte tilfelle, dels at innkjøpsreglene avgrenser den lokale friheten til å disponere sine ressurser.

Forbedringer i EU

En av konklusjonene i studien er at hensynet til offentlige institusjoner i lovutviklingsprosessen fremdeles kommer sent inn i bildet. Rett nok er det blitt bedre etter at EU fikk sin ”Better Regulation”-strategi, men, heter det, det ble tidlig reist betenkeligheter knyttet til det nye innkjøpsdirektivet, men disse ble ikke fulgt konkret opp av de som utformet og forhandlet fram det nye direktivet. Beslutningen av ”Bette Regulation”-strategien falt for øvrig sammen med forberedelsene til innkjøpsdirektivet. I år er det dessuten kommet retningslinjer fra EU-kommisjonen for hvorledes påvirkning av denne typen skal håndteres, men det er for tidlig å ha noen formening om effekten av denne veiledningen ennå.

Forbedringer er skjedd når det gjelder medlemslandenes arbeid med å nedfelle EU-reglene i egen lovgivning. Imidlertid er det vanskelig å forutse hva konsekvensene kan bli, men utveksling av synspunkter mellom offentlige tjenestemenn i de berørte institusjonene – på tvers av medlemsstatenes grenser, kan øke mulighetene for enhetlige fortolkninger. Tidligere har løsningene helt vært avhengige av bl.a. den legale kulturen som eksisterer i de ulike landene.

Lysende eksempel

Et lysende eksempel på hva man kan oppnå gjennom en slik ”grenseløs” utveksling av synspunkter, er innkjøpsreglenes generelle forbud mot å tildele oppdrag til interkommunale virksomheter uten kunngjøring. Forbudet har direkte påvirket det lokale selvstyret, som er en sterkt forankret praksis i noen av de statene studien omfatter. Det uheldige ved et slikt generelt forbud ble tatt opp på et svært tidlig tidspunkt av representanter for lokale og regionale organisasjoner, men lovmakerne tok ingen åpenbar notis av henvendelsene. Men, etter årelange, intense drøftelser og tallrike domstolsavgjørelser, kan vi, heter det, i 2009 se en kursendring i avgjørelsene fra EF-domstolen. I noen tilfeller er det nå åpnet for tildeling av denne typen tjenesteoppdrag uten kunngjøring på forhånd.