Nei til nye runder om EUs innkjøpsdirektiver

Publisert 28. January 2010 09:00

Europeiske leverandører trenger stabile, forutsigbare rammevilkår, og derfor ønsker de ikke nye runder med sikte på endringer av dagens innkjøpsdirektiver i EU allerede nå. Veiledninger, EF-domstolens avgjørelser, fortolkningsuttalelser og ”verktøykasser” kan i stedet brukes dersom det er behov for å veilede eller klargjøre. Dette budskapet ble presentert for Europaparlamentet av norske Arnhild D. Gjønnes på vegne av EU-områdets næringsliv. Hun slo ellers til lyd for et leverandørutviklingsprosjekt i tillegg til bruk av sanksjoner også for småkjøp.

I den europeiske næringslivs- og arbeidsgiverorganisasjonen BUSINESSEUROPE, der bl.a. NHO er med, er det en egen arbeidsgruppe for offentlige anskaffelser. Her har nå NHO-advokat og ekspert på offentlige anskaffelser, Arnhild D. Gjønnes, klatret helt til topps – på tross av at hun kommer fra et land som ikke er medlem av EU. I går representerte hun europeisk næringsliv i en tale for Europaparlamentet.

Gjønnes pekte på at det ikke allerede nå er behov for å vurdere en mulig revidering av de to direktivene som ligger til grunn for dagens nasjonale lovgivning på området. Direktivene fra 2004 gir et godt grunnlag for åpenhet og rettferdig konkurranse i offentlige anskaffelser.

Under terskelverdiene

Etter BUSINESSEUROPEs mening er det imidlertid viktig å legge opp til prosedyrer for kjøp under EU/EØS-terskelverdiene i pakt med reglene for tilsvarende over disse tersklene. Mer åpenhet er nødvendig for konkurranser om oppdrag til en verdi under de nevnte terskelverdiene, ikke minst av hensyn til de mindre leverandørene. Disse bedriftene er viktige for så vel sysselsetting som nyskaping, understreket Gjønnes, som la til at det likeledes er behov for sanksjoner ved brudd på regler for mindre oppdrag, tilpasset det enkelte oppdrags størrelse. For de mindre bedriftenes tilgang til offentlige kontrakter, konstaterte Gjønnes at det er opp til de nasjonale myndighetene å legge strategier for deres deltakelse i konkurransene.

Heller ikke når det gjelder spørsmålet om regulering av konkurranser om konsesjonskontrakter, er BUSINESSEUROPE tilhenger av bruk av nye direktiver. Basisprinsippene for EU er nok til å regulere tjenestekonsesjoner, mens bygg og anlegg-konsesjoner kan støtte seg til innkjøpsdirektiver. Dersom nye reguleringer kommer, kan det ganske sikkert, påpekte Gjønnes, bidra til å hemme en videreutvikling av utformingen av konsesjonene. For å stimulere nyskaping generelt, trodde hun mer på effekten av å etablere et leverandørutviklings-program.

Miljø- og sosiale hensyn

Også bruk av miljøhensyn i offentlige innkjøp har tilstrekkelig forankring i dagens direktiver, fremholdt BUSINESSEUROPEs representant, som i stedet for nye reguleringer heller ville støtte utviklingen av veiledninger eller ”verktøykasser” med anbefalte handlemåter for bruk av miljøkrav i offentlige anskaffelser. Noe av det samme gjelder anledningen til å ta sosiale hensyn med som kontraktkrav, fortsatte Gjønnes.

Hun berørte også spørsmålet om EF-domstolen har innledet en ny tilnærming til hva som er egenregi i offentlig sektor, i særdeleshet når det gjelder regionale og kommunale myndigheter. Europeisk næringsliv ser det ikke slik, men ser behov for visse klargjøringer. Det kan gjøres via fortolkningsuttalelser og ikke nye direktiv eller endringer i eksisterende direktivtekster.