Går smått fremover med miljø-innkjøp

Publisert 10. February 2010 09:00

Å få offentlige innkjøpere til å stille miljøkrav er de små skritts, ikke de lange klyvs, vei. Dette konkluderer en fersk svensk rapport om erfaringene med regjeringens handlingsplan for mer miljøtilpassede innkjøp. Fremdeles savnes politisk vilje og støtte, og det er usikkerhet om hva som er tillatt etter regelverket og om hvordan slike krav skal stilles. Miljøentusiaster og – ildsjeler spiller imidlertid en stor rolle. Handlingsplanens tiltak er på plass, men det er vanskelig å kommunisere dem til en så mangslungen målgruppe som det offentlige er, heter det.

Den svenske regjeringen har en handlingsplan for miljøtilpasset offentlig kjøp av varer og tjenester som gjelder for perioden 2007-2010. I forbindelse med en revisjon av planen har Naturvårdsverket foretatt en evaluering. Grunnlaget er en intervjurunde med elleve innkjøpere i ti offentlige virksomheter og med sju representanter for de fem organisasjonene som har hatt ansvar for å gjennomføre ett eller flere tiltak i gjeldende plan.

Allerede i forordet signaliseres imidlertid en status: Miljøtilpassede offentlige innkjøp er løftet fram som et viktig middel i arbeidet mot et bærekraftig forbruker – og produksjonsmiljø av så vel FN som EU – og de enkelte nasjoner. På tross av det, heter det, viser ulike studier at miljøkrav i offentlige anskaffelsesprosesser ikke stilles i den utstrekning som er mulig.

Små skritt fremover

Gjennom sin undersøkelse avdekker Naturvårdsverket at tiltakene i handlingsplanen enten er satt i verk eller er i ferd med å bli satt i verk. Samtidig, som det heter, dreier det seg i praktiske innkjøp om små skritt, ikke lange klyv, framover. Det reises også spørsmål hvor langt det egentlig er mulig å nå med arbeidet med miljøtilpassede offentlige innkjøp.

Innkjøperne som er intervjuet, gir tre hovedgrunner til at det ikke går fort framover. De etterlyser politisk støtte eller vilje, helst formalisert i form av et styringsdokument, for eksempel en miljøpolicy med tydelige miljømål. Dessuten har engasjerte medarbeidere mye å si for om miljøkrav blir stilt. Det gjelder særlig i organisasjoner der den politiske ledelsens støtte er svak eller der det ikke finnes en miljøpolicy. Den tredje grunnen til at miljøkrav ikke stilles i den utstrekning som det er mulig, kommer av usikkerhet om regelverket og om hvorledes miljøkrav kan stilles.

Mangler helhetssyn

For øvrig fremgår det av undersøkelsesrapporten at mangelen på helhetssyn og prosesstenkning spiller inn. I stedet for å basere miljøkravene på strategisk beslutning, miljømål, behovs- og markedsanalyser, legges miljøkravene ofte inn helt i slutten av anskaffelsesprosessen. Oppfølging av hva miljøvennlige innkjøp fører til, foretas sjelden, og det er en mangel, ifølge Naturvårdsverkets rapport. De intervjuede peker også på at det mange steder kan råde usikkerhet om hvem i organisasjonen som har ansvar for at miljøkrav stilles i en anskaffelsesprosess.

På spørsmål om hva som kan være ”gulrot” for å få mer fart og kraft i arbeidet med å stille miljøkrav i den praktiske anskaffelsesvirksomhet, svares det bl.a. sammenkopling mellom økonomiske og miljømessige gevinster som følge av det å stille miljøkrav. Sterkere styring av statlige virksomheter i retning av økt miljøhensyn kan virke stimulerende også på kommune-Sverige, heter det, og det å ta et helhetsgrep om miljø og sosiale krav anbefales også.

For de virksomhetene som utviklet handlingsplanens tiltak, er bl.a. lærdommen at det er vanskelig å kommunisere ut rett tiltak til rett virksomhet, ettersom offentlige organisasjoner er svært ulike.