Trangere nåløye for forsvarsleverandører

Publisert 5. March 2010 09:00

Når Sverige innfører EUs nye regler for forsvarsanskaffelser, må leverandører også kvalifisere seg etter krav til informasjonssikkerhet og leveringssikkerhet. Tilbyderne skal fritt kunne plukke underleverandører, men oppdragsgiveren kan avvise de valgte dersom kravene som er satt til hovedleverandøren, ikke imøtekommes. ”Underrammeavtale” kommer inn i den offentlige innkjøpsverdenen som et nytt begrep, mens den mest benyttede konkurranseformen, åpen anbudskonkurranse, ikke har noen plass i disse nye reglene for forsvarskjøp.

Svenskene har hatt en egen utredning i gang for å klargjøre ulike forhold knyttet til innføring av det nye EU-direktivet om forsvarsanskaffelser i svensk rett. ”Upphandling på försvars- och säkerhetsområdet” er blitt SOU 2010:13, og er på drøyt 330 sider inklusive vedlegg. Ifølge utredningens konklusjoner bør man ta sikte på ikrafttredelse av den nye lovgivningen pr. 1. juli neste år. EU-direktivet gjelder for anskaffelser over EU/EØS-terskelverdiene

EU-reglene for forsvarsanskaffelser skiller seg fra de øvrige innkjøpsdirektivene ved at det har med bestemmelser om informasjonssikkerhet, forsyningssikkerhet og underentreprenører. Også bestemmelser om sanksjoner er med i de nye reglene. Disse er i store trekk lik dem som også finnes i det nye håndhevingsdirektivet, bortsett fra at medlemsstatene har anledning til å foreslå at forsvars- og sikkerhetskontrakter legges til et spesifikt tilsyns- og klageorgan. Den svenske utredningen foreslår at en slik rolle forbeholdes Förvaltningsrätten i Stockholm eller Stockholm tingsrätt. Det innebærer et avvik fra den vanlige klagemuligheten i Sverige, der en leverandør kan klage til alle länsrättene, ikke bar den i Stockholm.

Ikke åpen anbudskonkurranse

Etter de nye reglene for forsvarsanskaffelser er forhandlet prosedyre etter kunngjøring og begrenset anbudskonkurranse hovedmodellene for konkurranse. Også konkurransepreget dialog åpnes det for, elektroniske auksjoner og bruk av innkjøpssentraler likeså, ifølge den svenske utredningen. Forhandlet prosedyre uten forutgående kunngjøring tillates også, stort sett etter samme regler som i det ”sivile” regelverket. Men åpen anbudskonkurranse nevnes ikke.

I kunngjøringen og/eller konkurransegrunnlaget skal oppdragsgiveren presisere de krav og tiltak til informasjonssikkerhet han krever. Leverandørene på sin side må dokumentere at de kan behandle, lagre og overføre slike informasjoner på det sikkerhetsnivå som oppdragsgiveren krever. Det er også muligheter for at oppdragsgiveren selv kan kontrollere leverandøren når det gjelder lokaler og former for informasjonsstyring, heter det.

Leveringssikkerhet

Også når det gjelder leveringssikkerhet, skal oppdragsgiveren i kunngjøringen og/eller konkurransegrunnlaget stille de krav han er i behov av. Det kan for eksempel gjelde dokumentasjon av at leverandøren kan håndtere en situasjon med økte behov i forbindelse med en krise.

Det er en hovedregel at en leverandør fritt kan velge eventuelle underleverandører, men oppdragsgiveren kan også kreve at en del av leveransen legges ut på kontrakt til underleverandører. Normalt skal ikke mer enn 30 prosent av en kontrakts verdi kunne legges til underentreprenørleddet, men en tilbyder har likevel anledning til å foreslå å øke denne andelen. Det kan òg etableres en såkalt underrammeavtale mellom leverandøren og en eller flere underleverandører med sikte på senere hen å fastsette nærmere vilkår for avropte kontrakter. Samtidig har en oppdragsgiver rett til å avise en underleverandør har valgt, dersom vedkommende ikke fyller kravene i kunngjøringen/konkurransegrunnlaget.