”Innovasjonsvind” i nordiske offentlige innkjøp

Publisert 8. March 2010 09:00

I tillegg til EU-kommisjonens vedvarende trykk blåser det for tiden en ”innovasjonsvind” i de offentlige innkjøpsmiljøene i Norge og Sverige – samtidig. I Sverige er det satt i gang en utredning for å finne ut og teste ut såkalte innovasjonsanskaffelser, og i Norge er det i ferd med å bli bygget opp et femårig program med samme mål for øyet. Mye dreier seg om å bruke den makten det offentlige har i egenskap av stor kjøper av varer og tjenester, til å styrke konkurransekraften i det respektive lands næringsliv.

Beslutningen om å sette i gang en utredning om innovasjonsanskaffelser, ble tatt av den svenske regjeringen kort tid før sist årsskifte. For tiden holder den oppnevnte ”utredaren”, Hans Jeppson, på å knytte til seg ulike eksperter og interesseorganisasjoner. Det er Näringsdepartementet som er oppdragsgiveren, og resultatet av arbeidet skal leveres innen utgangen av august i år.

Dette skjer på samme tid som NHO, KS mfl. er i ferd med å få på plass et femårig leverandørutviklingsprogram der innovasjon står sentralt. Hovedmålet er å fremme forståelse for nyskaping i offentlige anskaffelser, og å øke gjennomføringen av slike. Blant programmets mål er å få i gang minst 40 pilotprosjekter i det offentlige innen det avsluttes i 2014. En lang rekke store aktører innenfor offentlige anskaffelser har allerede meldt seg som støttespillere. Budsjettet for programmet ligger mellom tre og fire millioner kroner årlig.

Styrket konkurransekraft

Også EU-kommisjonen virker som en pådriver for å benytte offentlige anskaffelser til å fremme innovasjon. Her tenker man først og fremst på å styrke konkurransekraften til det europeiske næringsliv sammenliknet med tilsvarende i USA og Asia. I de to sistnevnte områdene satses det vesentlig sterkere på forskning og utvikling enn generelt i Europa.

Ifølge mandatet skal den svenske utredningen ta rede på hvilke forutsetninger som ligger til grunn for innovasjonsanskaffelser, i tillegg til forslag til tiltak som kan øke bruken av denne typen anskaffelser. Produktområder som energi, helse og omsorg sammen med infrastruktur er spesielt ønsket når det gjelder innovasjonsanskaffelser, og det er anledning for utredningen å utpeke mulige pilotvirksomheter, dvs., offentlige virksomheter som kan teste ut bruken av slike anskaffelser. Hvor mange og hvilke er det opp til utredningen å foreslå.

Regelunntak

I den norske forskriften til loven om offentlige anskaffelser står det om ulike unntak fra regleverket, og ett av disse er:”.. forsknings- og utviklingstjenester, når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet,..”. I svensk lovgivning fins et liknende unntak. I utredningsmandatet pekes det også på bruk av konkurransepreget dialog, som den svenske regjeringen for tiden forbereder tatt i bruk etter regelverket i vårt naboland i øst. Hos oss har denne metoden vært tillatt helt siden dagens lovgivning trådte i kraft.

Utredningen tar ikke tomhendt fatt på arbeidet. Det finnes flere rapporter om hvorledes offentlige anskaffelser kan bidra til økt innovasjon fra så vel Nutek (nå: Tillväxtverket) som Vinnova (statlig virksomhet med fremme av innovasjoner som hovedfokus). Sistnevnte innledet dessuten i 2008 et pilotprogram for å studere varianter av innovasjonsanskaffelser.