Nye miljøkriterier for offentlige bilkjøpere

Publisert 16. April 2010 09:00

Om lag hver tiende bil som omsettes i Norge hvert år, kjøpes/disponeres av det offentlige. Dette er biler kjøpt og leaset av kommuner, fylker og stat, samt delvis kontrollerte virksomheter (f.eks. Posten Norge AS). Det fremgår av en rapport som Visy i samarbeid Transportøkonomisk Institutt (TØI) har laget på oppdrag fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Difi har nå lansert nye miljøkriteriesett for anskaffelse av bil (kjøp og leasing) og anskaffelse av drosjetjenester. Disse skal hjelpe offentlige innkjøpere til å foreta miljøbevisste anskaffelser.

Kriteriesettene med veiledning bygger på den eksterne bakgrunnsrapporten, og de har vært på høring. Difi mottok 20 uttalelser i den forbindelse, og har foretatt flere endringer på bakgrunn av dem:

- På bilkriteriesettet har vi bl.a. redusert maksimalt CO2-utslipp for noen av biltypene. I tillegg har vi innarbeidet argumenter og råd for virksomheter som kan dekke sitt transportbehov ved kjøp av elbil eller bil som går på biodrivstoff. Difi har selv anskaffet en elbil for å dekke deler av vårt transportbehov i Oslo, og har gode erfaringer med det, heter det på anskaffelser.no.

Formålet med å utarbeide kriteriesettene er å tilby enkle verktøy som tar hensyn til miljø og som hjelper offentlige oppdragsgivere når de skal gjøre denne typen anskaffelser. Verktøyene er ment å favne offentlige oppdragsgivere i hele Norge slik at det kan stilles likelydende krav.

10 000 offentlige biler

Det fremgår av Visy/TØI-rapporten at det årlig omsettes ca. 100.000 personbiler i året i Norge. Av disse er det estimert at ca. 10.000 biler kjøpes/disponeres av det offentlige. Markedene for kjøp av drosjetjenester i Norge er mange og store. Det er estimert følgende tall på omsetning: Skolekjøring (1-1,5 mrd), pasienttransport (1, 2 mrd), kjørekontor, rekvisisjon, egenandel, lukket transport (0,8 mrd), ansatte, rammeavtaler med institusjoner (f.eks. sykehjem), spesialtransporter (eldre/funksjonshemmede på tur) og legevaktkjøring.

Miljøbelastningen fra verdikjeden knyttet til biler fordeler seg som følger: Ca 15 % fra produksjon, ca. 80 % fra bruk og ca. 5 % fra destruksjon. Siden produksjon i hovedsak foregår i andre europeiske land, er underlagt deres miljøvernmyndigheter og er av mindre miljømessig betydning enn bruk, er det ikke ønskelig å vektlegge dette i vårt videre arbeid, heter det bl.a. i rapporten. Destruksjon gjennomføres i stor grad likt for alle biler, siden dette ivaretas av Autoretur, og påvirkningspotensialet i innkjøpssammenheng ikke anses for å være den beste måten å påvirke denne miljøbelastningen.

Merkeordning

Erfaringene fra merkeordning for kjøretøy i California, Sverige og Danmark, og økomerking av andre produkter, indikerer at enkle, godt dokumenterte merkeordninger kan være en effektiv måte å stimulere markedet til å etterspørre miljøvennlige kjøretøy, og dermed også å påvirke bilindustrien til å utvikle slike biler, fremgår det av rapporten. I Danmark er fokus på alternative drivstoffer beskjeden, men man har energimerking av nye kjøretøy. Sammen med en avgiftsdifferensiering etter energibruk, har dette ført til at Danmark har Nordens mest energieffektive bilpark.

Kriteriesettene finner du her