Imot maksbeløp for straff ved forsvarskjøp

Publisert 19. May 2010 09:00

Ulovlige direkteanskaffelser bør kunne straffes med opptil ti prosent av kontraktverdien – uten den øvre grensen på ti millioner kroner som det sivile samfunnet får i Sverige. Det mener Konkurrensverket i en høringsuttalelse. Det er de tidvis omfattende kontraktverdiene som fins ved forsvarskjøp som er grunnen til at Konkurrensverket vil sløyfe den øvre beløpsgrensen. I tillegg ønsker de svenske konkurransemyndighetene at man også skal kunne straffe andre alvorlige overtredelser bør kunne straffes med slike sanksjoner, for eksempel i de tilfeller der en forsvarsoppdragsgiver ikke retter seg etter domstolenes avgjørelse.

Dette blir i tilfelle Sveriges fjerde anskaffelseslov. Fra før har landet en lov for forvaltningens anskaffelser, så én for forsyningssektorene og én for valgfrihet i kommunene. Konkurrensverket skriver i sin høringsuttalelse at den nye loven som gjelder forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, inneholder en rekke særdrag. En oppdragsgiver kan for eksempel stille langtrekkende krav til leverandørene når det gjelder informasjons- og forsyningssikkerhet. Likeledes kan den enkelte medlemsstaten eller oppdragsgiver forplikte leverandøren til å legge ut en del av oppdraget til en eller flere underleverandører.

Den nye loven gjelder forsvarskjøp som ikke er helt ut ”sivile”. Disse skal også i fremtiden kjøpes etter de vanelige reglene for offentlige anskaffelser. Bakgrunnen for EU-direktivet som ligger bak forslaget om den nye svenske loven, er bl.a. et ønske om å åpne for økt konkurranse i de aktuelle markedene ved å sikre helt spesielle vilkår for dette. Det har vært en tilbøyelighet til å unndra anskaffelser som egentlig skulle følge det vanlige anskaffelsesregimet med den begrunnelse at spesielle sikkerhetsforanstaltninger kreves.

Harmonisert

Konkurrensverket legger vekt på at den nye loven er så harmonisert som mulig med de vanlige anskaffelsesreglene. Det gjelder for eksempel grensene for tillatte direkteanskaffelser, bruk av nye metoder som konkurransepreget dialog, innkjøpsentraler og e-auksjoner.

På noen områder ønsker imidlertid Konkurrensverket seg en annerledes utforming enn de ”sivile” regelverkene. Det ene gjelder den øvre grensen for økonomiske sanksjoner overfor oppdragsgivere som bryter kunngjøringsplikten. Her ber Konkurrensverket om en grense på ti prosent av kontraktens verdi, men uten taket” på ti millioner korner, som innføres fort ”sivile” kontrakter. Begrunnelsen er behovet for effektive sanksjonsmidler, og i forsvarsanskaffelser opereres det ofte med kontrakter av anselig størrelse, heter det.

Konkurransemyndighetene påpeker dessuten at det ikke bare bør være ulovlig direkteanskaffelser som skal kunne rammes av økonomiske sanksjoner. Også andre alvorlige overtredelser bør kunne straffes slik, som for eksempel det å la være å rette seg etter hva domstolen avgjør.

Miljø og samfunnsansvar

Forsvarsanskaffelser bør omfattes av de samme krav til miljø og samfunnsansvar som øvrige anskaffelser i det offentlige, fremholder Konkurrensverket, men mener at bestemmelsene om miljømerking bør kunne utgå. Det bør være nok for forsvarsmyndighetene å imøtekomme de nødvendige miljø – og samfunnsansvarshensynene gjennom tekniske spesifikasjoner. Miljømerking er i første rekke myntet på forbruksmarkedet, og det finnes heller ingen miljømerkingskriterier som spesielt gjelder for forsvarssektoren.