OPS-kontrakter gav gunstig pris og kvalitet

Publisert 31. May 2010 09:00

- Alt annet likt har man fått skoler med fastprisgaranti, og de oppførte byggene har en opplevd god kvalitet og egnethet og god plan for vedlikeholdet. Kvadratmeterprisen synes lav i forhold til gjennomsnittstall fra Bygganalyse. Vurdert så langt i bygningenes levetid tilsier en sammenligning med bystyrevedtaket at bystyret fått det som det bestilte og skolene vurderes som gode. Denne vurderingen av bruken av 25 år lange OPS-kontrakter i Oslo kommune fremkommer i en fersk SINTEF Byggforsk-rapport. OPS står for offentlig-privat samarbeid.

SINTEF Byggforsk har evaluert gjennomføringen av første fase i livsløp-/OPS-kontraktene for Persbråten videregående skole og Høybråten grunnskole på oppdrag fra Undervisningsbygg Oslo KF. Kontraktlengden er 25 år. Forskerne Torer F. Berg og Dag Fjeld Edvardsen står bak prosjektrapport 33/2009: ”Livsløp/OPS-kontraktene Persbråten videregående skole og Høybråten grunnskole”.

Kontrakten er av den første i sitt slag i Oslo kommune, og det ble derfor lagt ned et betydelig arbeid i opplegget for konkurransen, utvikling av kontraktene, prekvalifikasjon, evaluering av tilbudene og valg av privat aktør, heter det. Evalueringen bekrefter at begge de første fasene av livsløp/OPS-kontrakten for skoleanleggene er gjennomført på en forbilledlig måte.

Byggherre - entreprenør

I livsløp/OPS-kontrakter ligger det formelle byggherreansvaret hos utleier (de private). Men det utviklet seg en parallellitet i rollen hos leietaker (det offentlige) som skapte noen uklarheter i roller og ansvar, og en del diskusjoner. Praktiseringen kan også ses som uttrykk for den skepsis som ligger mellom den tradisjonelle byggherre- og (total)entreprenørrollen, men også det ansvar, og krav om innsyn og medvirkning som ligger i de offentlige organer.

Særlig de private, men også hos de offentlige aktørene ser man store muligheter for forenklinger – forenklinger som er mer i tråd med grunntanken i livsløp/OPS-konseptet – at de private utnytter hele sin kompetanse som planlegger, utførende og ikke minst drifter av anleggene.

Forbedringsinnspill

Blant forhold som det offentlige kan forbedre, peker forskerne bl.a. på:

• Konkurranseformen i disse ”prototyp-prosjektene” ble noe for omstendelig og kostbar – ikke bare for de private, men også for det offentlige – og bør forenkles. Forenklingen kan gjøres ved at de veiledere og krav som nå er utarbeidet, legges til grunn som konkurransegrunnlag sammen med et gjennomarbeidet byggeprogram/kravspesifikasjon.
• Ordningen med å gi belønning for å delta i livsløp/OPS-konkurranser bør føres videre. En premiering til dem som ikke vinner, innebærer at det offentlige aksepterer at de også må betale denne delen av regningen for å få kvalifiserte deltakere i konkurransen og derved kommer bedre ut av det totalt sett.
• Ut fra sine erfaringer både som entreprenør og byggherre hevdet enkelte av aktørene at også mindre kommuner med fordel burde kunne gjennomføre utbygging/ombygging av skoleanlegg som livsløp/OPS-kontrakt, for å sikre at funksjonalitet og vedlikehold blir mindre avhengig av fremtidig kommunebudsjetter og -økonomi.
• Endelig beslutning om gjennomføring av livsløp/OPS-prosjekter ligger hos de folkevalgte organer. For å unngå at det omfattende arbeidet, både hos det offentlige og de private ”er forgjeves” eller fordyres, må man få til prosesser der politikerne fatter vedtak om gjennomføring av konseptet tidligere i prosessen og utsteder de nødvendige fullmakter.