En gigantisk handelslekkasje

Publisert 22. June 2010 09:00

Offentlig innkjøpspraksis representerer en gigantisk handelslekkasje, hevder stortingsrepresentant Ivar Kristiansen (h). Med det mener han at store, offentlige innkjøpsorganisasjoner satser på kjøp av store volumer som bare store selskaper kan levere. Det blir ikke lagt til rette for at mindre, lokale leverandører kan delta i konkurransene, selv om staten fra tid til annen oppfordrer til å ”handle lokalt”. Særlig rammes distrikts- og utkant-Norge, slår han fast.

I anskaffelsesreglene heter det at det så vidt mulig skal være konkurranse. I mindre samfunn kan det i seg selv være en utfordring fordi det dels ikke er så mange tilbydere, dels er leverandørene små og uten så mye ekstra tid til å levere tilbud. I tillegg er det på mange områder store, landsdekkende kjeder som har lokale salgssteder.

Politikere og andre sentrale aktører signaliserer jevnlig at det er viktig å legge til rette for at de mindre bedriftene kan være med å konkurrere om oppdragene. Statens vegvesen er blant dem som tenker i disse baner for å øke konkurransen om veioppdrag. Andre mener det offentlige har en oppgave i å opprettholde det lokale næringslivet.

Satser på store volumer

På den annen side ønsker de som kjøper inn, å få best mulig valuta for pengene. Ofte er det ikke allverdens penger til disposisjon, og innkjøperne sikter seg dermed inn mot store volumer. Da får de gjerne best pris på ønsket kvalitet. Store volumer kan imidlertid ikke små, lokale bedrifter levere. Da trengs store leverandører.

Denne motsetningen mellom politiske ønsker og innkjøperes praksis er avdekket i en rapport til NHOs svenske søsterorganisasjon, Svenskt Näringsliv, og på Stortinget har representantene Ivar Kristiansen og Lars Myraune – begge Høyre ¬– nettopp fått problemstillingen i fanget gjennom et besøk fra sine fylker, Nordland og Nord-Trøndelag. Kristiansen, som synes det er prisverdig at de to fylkeskommunene har reist problemstillingene, sier:

- Det er litt av et paradoks at staten i mange sammenhenger oppfordrer til å ”handle lokalt”, mens store statlige institusjoner tidvis har en ekskluderende policy overfor små og mellomstore leverandører. Det gjelder bl.a. Forsvaret og ikke minst innenfor oljeindustrien. Det er særlig utkast- og distrikts-Norge som rammes av dette.

Stiller spørsmålstegn

Kristiansen stiller spørsmålstegn ved hvorfor det eksempelvis er slik at store oppdrag i Forsvaret vinnes av store selskaper, som videreselger leveranser til lokale selskaper. På Helgelandskysten ser vi, fremholder han, eksempler på at det kommer trailerlass med kaffe/toalettpapir o.l. sørfra og vestfra som leveranser til sokkelen. Selv om Nordland etter hvert har fått en betydelig offshore-aktivitet, er de direkte lokale innkjøpene på under to prosent.

- Innkjøpskompetanse er et nøkkelord her, fremholder han, sammen med en klar og definert bestillerrolle. Jeg må også fremheve den utrolig lave og dårlige politiske oppmerksomheten det er knyttet til offentlige innkjøp, tatt i betraktning av sektoren representerer flere hundre milliarder kroner årlig. Offentlig innkjøpspraksis representerer en gigantisk handelslekkasje, i den forstand at det offentlige i mange tilfeller i stedet for å legge til rette for at de mindre leverandørene kan være med å konkurrere, satser på volum som bare store, gjerne landsdekkende selskaper kan levere.