Liten NHO-tro på ny sosial dumping-forskrift

Publisert 23. June 2010 09:00

Arbeidsdepartementets reviderte utkast til forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter møter liten velvilje hos NHO. Det fremgår av organisasjonens kommentarer til utkastet. En viss forbedring i forhold til forskriften som ESA (EFTAs overvåkingsorgan) ikke kunne akseptere, innrømmes riktignok fra NHOs side. Men fortsatt legges det opp til en forskjellsbehandling mellom arbeidstakere i offentlig og privat sektor, påpeker NHO, som mener at allmenngjøring eller minstelønn er et bedre våpen mot sosial dumping.

Arbeidsdepartementet har bedt organisasjonene i arbeidslivet gi sine innspill til endringer av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, etter at overvåkingsorganet for EØS-avtalen vendte tommelen ned for den opprinnelige forskriften.

NHOs prinsipielle syn er at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-avtalens regler om fri bevegelse av tjenester og innebærer en forskjellsbehandling mellom arbeidstakere i offentlig og privat sektor ved at arbeidstagere i samme bransje og hos samme arbeidsgiver gis ulike rettigheter avhengig av om arbeidsgiveren leverer tjenester til offentlige eller private kunder.

Forskjellsbehandling

- Selv om den reviderte forskriften kan tenkes å imøtekomme noe av kritikken fra ESA, legges det fortsatt opp til en forskjellsbehandling av arbeidstagere mht lønns- og arbeidsvilkår som nokså klart er i strid med EØS-avtalen, skriver NHO i sitt brev. Slik NHO ser det er det rettslig sett fullt mulig å gjennomføre ILO konvensjon nr. 94 i norsk rett på en måte som er forenlig med EØS-avtalens krav, og som sikrer likebehandling av arbeidstagere. En egen forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er imidlertid rettslig problematisk, og ikke veien å gå. Alternativer er bruk av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler, så lenge de enkelte allmenngjøringsvedtak er forenlige med EØS-retten, eller eventuelt gjennom en lov- eller forskriftsfestet minstelønn.

NHOs syn er at hele sakskomplekset hadde vært tjent med en bredere faglig vurdering, særlig sett i lys av de rammer som legges gjennom EØS-avtalen.

Konkrete krav

- Skissen til endringer i forskriften om lønns- og arbeidsvilkår er etter NHOs forståelse først og fremst ment å imøtegå kritikken om at forskriften slik den er i dag ikke gir klart uttrykk for hvilke forpliktelser leverandørene faktisk har når de inngir anbud, fremholder NHO, som mener at det nye i utkastet er at oppdragsgiver utenfor allmenngjorte områder pålegges eksplisitt å stille konkrete krav til lønns- og arbeidsvilkår i konkurransegrunnlaget, mens oppdragsgiverne i dag i stor grad bare gjengir forskriftstekstens generelt utformede krav.

Slik NHO ser det, innebærer forslaget en viss forbedring i forhold til dagens praksis ved at leverandørene nå blir orientert om sine forpliktelser i kunngjøringen og/eller konkurransegrunnlaget, selv om forskriften selv fortsatt er like uklar. Om dette er tilstrekkelig til å imøtegå ESAs innvending på dette punktet er ikke klart, men heller ikke nødvendig å gå nærmere inn på, siden hovedproblemet knyttet til forskjellsbehandling av arbeidstagere er ment å skulle videreføres, konstaterer NHO i sitt brev til Arbeidsdepartementet.