Krav om skjerpede energikrav i innkjøp

Publisert 21. March 2011 09:00

EU ligger bare an til å nå halvparten av sitt energieffektiviseringsmål for 2020 og Kommisjonen skjerper i den anledningen tonen overfor medlemslandene. Nasjonale planer skal evalueres, og dersom det ikke er blitt bedre innen 2013 kan juridisk bindende mål for det enkelte medlemsland bli aktuelt. Offentlige innkjøp skal spille en viktig rolle, spesielt i forbindelse med krav om energibruk i bygg. Der er det største effektiviseringspotensialet. I en melding foreslår EU at offentlige oppdragsgivere skjerper energieffektiviseringskravene sine.

Bakgrunnen for meldingen til ulike EU-institusjoner fra EU-kommisjonen er at Europaparlamentet har bedt om sterkere virkemidler for å nå målet for 2020 om å spare 20 prosent av forbruket av primærenergi i forhold til en fremskrivning av tidligere prognoser. Dette igjen er et viktig element i de mer langsiktige energi- og klimamålene. Rapportene inn til EU-kommisjonen tyder på at man i øyeblikket bare ligger an til å nå halvparten av målet.

På det grunnlag lanserer Kommisjonen en to-stegs plan. Først vil Kommisjonen evaluere de nasjonale mål og planer for energieffektivisering og se om de bidrar til å nå fellesmålet. Den enkelte medlemsstat vil få tilbud om verktøy til hjelp for å nå målene. I 2013 skal så en ny statusrapport samles inn, og dersom man ikke ligger godt nok an da, tar Kommisjonen til orde for å lansere juridisk bindende nasjonale mål for energieffektiviseringen innen 2020.

Bygg og transport

Det største potensialet ligger i bygninger, dernest i transport. Sistnevnte berøres nesten ikke i det foreliggende dokumentet, fordi man venter på en ”hvitbok” (handlingsforslag fra Kommisjonen, en parallell til våre stortingsmeldinger) om transport, der tiltak for energieffektivisering er med. Når det gjelder bygninger, fremgår det at 12 prosent av bygningsmassen i Europa enten eller benyttes av det offentlige. Det betyr, heter det, at en større vekt på energieffektivisering i offentlige bygg er avgjørende.

Det offentlige må gå foran, ifølge meldingen fra Kommisjonen, som legger vekt på behovet for å øke takten i renoveringen av bygningene. I tillegg kommer krav til energieffektivisering i forbindelse med offentlige innkjøp.

Allerede er de offentlige oppdragsgivere som innkjøpsdirektivene favner om, pålagt å stille krav til energieffektivisering ved innkjøp av kjøretøy og kontorutstyr. Fra 2019, skriver Kommisjonen, vil et slikt krav også omfatte nye bygninger i sektoren, og disse bygningene skal da oppvise ”nær 0-energi”-forbruk i sin levetid.

Energieffektivisering av høy klasse

Ved denne korsvei foreslår imidlertid Kommisjonen at energieffektivisering av høy klasse skal kreves når det offentlige kjøper varer (eks. IKT-utstyr), tjenester (eks energi) og bygg og anleggstjenester (renovering av bygninger).

Kommisjonen peker på at det offentlige gjennom sine innkjøpskrav kan bidra til å skape nye markeder for energieffektive teknologier, tjenester og forretningsmodeller. Et viktig redskap i arbeidet med energieffektivisering er de såkalte energibruk-kontraktene ved for eksempel renovering av bygninger. I disse kontraktene er det slik at de pengene man sparer ved å få lavere regninger for energibruk og vedlikehold som følge av energieffektivisering, går til å dekke kostnadene som er gått med til å etablere energisparetiltak. Flere av medlemslandene har prøvd dette med gode resultater, påpeker Kommisjonen.