Ber om avklaring på regelkonflikt i innkjøp

Publisert 27. April 2011 09:00

Regelverket for offentlige anskaffelser må bli enklere, men tar man inn hensyn til andre, viktige politiske mål, kan det lett bli mer komplisert. Her ligger det en konflikt, påpeker den norske regjeringen i sin høringsuttalelse til EU-kommisjonens grønnbok om dette regelverket. Skal regelverket bare fortelle ”hvordan å kjøpe” eller også ”hva skal man kjøpe”? Regjeringen tar ellers til orde for mer bruk av forhandlinger, og mer frihet til kommunene når det gjelder å organisere sin tjenesteproduksjon uhindret av innkjøpsregelverket.

I sin høringsuttalelse til grønnboka fra EU-kommisjonen om erfaringene med regelverket for offentlige anskaffelser, fremhever den norske regjeringen særlig tre forhold:

• Det er behov for et mer fleksibelt regime med mindre kompliserte regler. Dagens regelsett skaper store administrative byrder for offentlige oppdragsgivere og problemer for mindre bedrifter. Kompleksiteten og en strengere håndheving er blant forhold som kan føre til at oppdragsgiverne i større grad er opptatt av formalitetene enn av å oppå bedre og mer kostnadseffektive innkjøp. Dette er en utilfredsstillende situasjon, heter det.

• En ytterligere klargjøring av egenregi-begrepet er nødvendig, og den norske regjeringen ber om at EU-kommisjonen vurderer en utvidelse av handlingsrommet for lokale myndigheter i regelverket, slik at de lettere kan velge den beste måten å organisere sitt tjenestetilbud. Det kan for eksempel være gjennom ulike former for interkommunalt samarbeid, og da må ikke innkjøpsregelverket stå i veien.

• Det er viktig at innkjøpsregelverket skal kunne brukes til å nå politiske mål, så som innovasjon, arbeidsvilkår, klimaendringer etc. Det er imidlertid konflikt mellom ulike mål her – innkjøpsreglene er allerede svært komplekse og tillegg for å nå bredere politiske mål vil gjøre dette regelsettet enda mer komplekst. Av den grunn må det vurderes om det er nødvendig med slike bindinger i innkjøpsregelverket eller om de aktuelle politiske målene bedre kan nås ved hjelp av andre midler.

Forhandlinger

Blant andre norske synspunkter på de i alt 110 spørsmålene som EU-kommisjonen stiller i grønnboken sin, er at EU/EØS-terskelverdiene ikke bør heves. Bruk av forhandlinger med forutgående kunngjøring bør kunne benyttes for alle typer kontrakter og av alle typer oppdragsgivere, men da trengs det nødvendige veiledninger. Dagens begrensninger i bruk av forhandlinger har, fremgår det av høringsuttalelsen, en negativ effekt innenfor området forskning og utvikling.

Den norske regjeringen tar også til orde for utvidet bruk av ett-trinns forhandlinger, gjennom at interesserte tilbydere kommer med tilbud sammen med sin forespørsel om å få delta i forhandlingene. Da danner tilbudet grunnlaget for forhandlingene med de kvalifiserte leverandørene.

Tildeling og kvalifisering

Prosedyren for kjøp av kommersielle produkter (varer og tjenester) kan forenkles og foregå helelektronisk, foreslår den norske regjeringen, som òg tar til orde for at sjekk av kvalifikasjonene avgrenses til de tilbyderne som er utvalgt til å forhandle – eller til vinneren i en åpen anbudskonkurranse. Norge ønsker ikke å lette på kravet om at tildelingskriteriene skal være knyttet til den gjenstanden som skal kjøpes, men antyder at Kommisjonen bør vurdere om dagens regelsett er for smalt når det gjelder mulighetene for å stille krav til produksjonsprosessen.

I høringsuttalelsen tas det dessuten till orde for mer fleksibilitet i regelverket når det gjelder kjøp av sosiale tjenester. Blant annet er det her tale om brukere som trenger stabilitet i sin behandling. Og da er regelverket slik det er i dag, ikke alltid tilpassert for spesifikasjon av slike tjenester.