Tiden inne for «konkurranseutsetting 2.0»

Publisert 13. December 2011 09:00

Etter 20 års eksperimentering er tiden nå inne for «konkurranseutsetting 2.0», fremgår det av en fersk rapport i Sverige. Mens ideologi og pris dominerte i konkurranseutsettingens første år, er det nå mer snakk om å skaffe kapasitet. Dermed kommer også kvalitetsaspektet mer i forgrunnen. Nøkkelen til suksess med konkurranseutsetting i de kommende år ligger i stor grad hos bestilleren, som må ha kompetanse god nok til å sikre god kontraktoppfølging og nødvendig innovasjon og fornyelse i tjenestetilbudet.

Det er Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) som har bedt Ola Mattisson ved Ekonomihögskolan, Lunds Universitet om å gjennomføre en forskningsoversikt når det gjelder erfaringer med konkurranseutsetting. Det skulle også være med en analyse av hva forskningen viser, samtidig som konkurranseutsetting med sikte på valgfrihetssystem ikke skulle være med i oppdraget til Mattisson.

Ett av hovedpoengene i Mattissons rapport er at det har vist seg svært vanskelig å studere effekter av konkurranseutsetting ettersom det ikke har vært mulig å sammenlikne situasjonen før og etter. Imidlertid er det overgripende bildet at eksperimentene med anskaffelser ved hjelp av anbudskonkurranser har resultert i kostnadsreduksjoner, i visse tilfelle vesentlige, for kommuner og landsting (fylkeskommuner). Men i det kvantitative datamaterialet som forskningen har benyttet seg av, har det ikke vært mulig å belegge hverken forbedringer eller svekkelser av kvaliteten på en systematisk måte i forbindelse med anskaffelser.

Kapasitetsspørsmål

Da bruk av konkurranseutsetting for alvor begynte for om lag 20 år siden, var det mye et spørsmål om kostnader og ideologi, skriver rapportforfatteren. Etter hvert er kapasitetsspørsmålet kommet mer i forgrunnen. I den grad kommuner og landsting ikke selv har kapasitet til å utføre oppgavene, har eksterne kjøp vist seg å være en fungerende strategi. Anskaffelsesregelverket og bruk av anbudskonkurranser har vist seg å stimulere priskonkurranse snarere enn konkurranse utfra kvalitet og innovasjon, heter det.

Det pekes på at kunnskapen om hva konkurranseutsettingen får av konsekvenser på lengre sikt, fortsatt er begrenset. Imidlertid er tiden nå inne, etter tjue års med eksperimentering, til å lansere «konkurranseutsetting 2.0», og i den forbindelse rette blikket mot enkelte strategiske utfordringer. Erfaringer tyder bl.a. på at kostnadspress og prisreduksjoner ikke lenger er like tydelige, og at det har etablert seg et bestemt prisnivå på mange markeder. Nye anskaffelsesrunder krever dermed andre egenskaper og strategier av innkjøperen.

Bestillerfunksjonen

Kravene til bestillerfunksjonen er blant de forhold som må styrkes, ikke minst når det gjelder oppfølging av kontraktens bestemmelser om kvalitet og leveranse. Blant annet hviler det et større ansvar på bestilleren når det gjelder å initiere og arbeide for utvikling av virksomheten. Det innebærer innovasjon og fornyelse. Tydeligere produktbeskrivelser stimulerer priskonkurranse, skriver rapportforfatteren, og det har vist seg å motvirke innovasjon og fornyelse. Fram til nå har bruk av konkurranseutsetting i større grad medvirket til effektivisering av produksjonen til produktutvikling.

Dersom kravspesifikasjonene regulerer prosessene som leverandøren skal foreta, begrenses mulighetene for å utvikle og gjøre innovasjoner. Da ligger et desto større ansvar på bestilleren for å initiere og drive utvikling.