Ikke ett EU-marked tross 40 år med felles regler

Publisert 31. January 2012 09:00

Etter nær 40 år med felles regler i EU for offentlige innkjøp og med visjonen om å skape ett felles marked i Europa, konstaterer EU-kommisjonen at lite er oppnådd. De offentlige markedene er forblitt nasjonale og ikke europeiske, heter det i en konsekvensanalyse som er lagt fram i forbindelse med forslag til de reviderte innkjøpsreglene. Heller ikke når det gjelder å benytte elektroniske innkjøpsprosesser, er det særlige fremskritt Generelt, heter det, benyttes ikke elektroniske prosesser ved kjøp over EU-terskelverdiene i mer enn fem prosent av tilfellene.

Sammen med forslagene til reviderte regler for offentlige innkjøp la EU-kommisjonen fram et dokument for Europaparlamentet som viser betydningen av reglene og reformering av disse. I det over 200 sider store dokumentet finnes også et hjertesukk:

- Trass i nærmere 40 år med regelverket for offentlige innkjøp som et nøkkelinstrument for å skape ett, indre marked er dette målet ikke nådd. Den gjennomførte evalueringen viser at direkte grenseoverskridende anskaffelser står for om lag 1,5 prosent av kontraktstildelingene og 3,5 prosent av verdien av kontraktene publisert i Official Journal/TED i perioden 2006-2009. 50 prosent av kontraktene over EU-terskelverdiene er tildelt innenfor en avstand på 100 kilometer. Indirekte grenseoverskridende anskaffelser gjennom underkontorer og utenlandske agenter står for 11,4 prosent av kontraktstildelingene eller 13,4 prosent av verdien, men på mange måter forblir de offentlige markedene nasjonale og ikke europeiske.

E-innkjøp

Kommisjonen har også evaluert utviklingen av e-innkjøp i det offentlige, og kommet til at omfanget av offentlige i oppdragsgivere som har tatt elektronikken i bruk, er rimelig lav, selv om en eller to stater har vist formidabel fremgang. Sistnevnte har ofte benyttet pålegg om slik bruk. Generelt, heter det, benyttes ikke elektroniske prosesser ved kjøp over EU-terskelverdiene i mer enn fem prosent av tilfellene. Det tilskrives grunner som at det offentlige er tilbakeholdne overfor de betydelige kostandene det er å gå over fra papir til elektronisk og overfor utfordringene ved den nødvendige omstillingen. Leverandørene er tilbakeholdne fordi de stilles overfor forskjellige systemer både innenlands og på tvers av landegrensene, skriver EU-kommisjonen. I en elektronisk evalueringsrunde kom det fram bred støtte for at EU måtte engasjere seg for å legge bedre til rette for bruk av elektroniske innkjøpsprosesser.

I dokumentet sitt gjør Kommisjonen en beregning over konsekvensene av mange års bruk av regelverket for offentlige anskaffelser, og kommer bl.a. til at en indirekte effekt av de siste ti års bruk er en vekst i bruttonasjonalprodukt på 0,08 – 0, 112 prosent. Et anslag som også peker i retning av at mellom 164 000 og 240 000 jobber er skapt som følge av dette.

Mer åpenhet

Mer åpenhet er også skapt, i det antallet kunngjøringer i Official Journal /TED, jevnt og trutt har økt hvert år siden 2005 – fra nær 127 000 kunngjøringer om konkurranse til nær 162 000 slike i 2010. Også andelen kunngjøringer om inngåtte kontrakter har økt – fra nær 78 000 i 2005 til nær 144 000 i 2010. Det innebærer også at gapet mellom kunngjorte konkurranser og kunngjorte kontraktstildelinger gradvis er blitt mindre, fra 90 prosent til 66 prosent i perioden 2005 – 2010.

En bekymring er det at den gjennomsnittlige tiden fra kunngjort konkurranse til kontraktstildeling – alle prosedyrer samlet, varierer fra 61 til 241 dager i medlemsstatene. EU-kommisjonen liker heller ikke at i 30 prosent av konkurranse-kunngjøringene offentliggjøres konktrakttildelingen uten henvisning tikl en bestemt prosedyre, men derimot i kategorien «annet». Kommisjonen spør: Er dette usikkerhet eller et mulig ønske om å dra nytte av et favorabelt, men muligens ulovlig prosedyrevalg?