Kommunekritikk bare «delvis treffende»

Publisert 1. February 2012 09:00

Mye av misnøyen mot anskaffelsesreglene kommer fra kommunesektoren og fremstilles som EØS-kritikk. Det siste er bare delvis treffende påpekes det i den såkalte Europautredningen som nå er fremlagt. Mye av misnøyen, heter der, er knyttet til at selv relativt små kontrakter må lyses ut, og det skyldes først og fremst norsk lovgiver, ikke EØS-avtalen. Utredningen trekker også fram at det er nødvendig med en forskningsinnsats for å få kunnskap om virkningene av anskaffelsesreglene.

I innstillingen fra Europautredningen (NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU) heter det bl.a.:

- Det synes fortsatt å være bred politisk oppslutning om behovet for bindende regler som pålegger offentlige oppdragsgivere å lyse ut kontraktene sine på anbud. Samtidig har det i de senere år vært økende kritikk mot at regelverket har blitt for detaljert, komplisert og formalistisk. Kritikken har særlig kommet fra kommunesektoren, og formuleres ofte som en EØS-kritikk. Det siste er bare delvis treffende. Mye av misnøyen er knyttet til at selv relativt små kontrakter må lyses ut, og det skyldes først og fremst norsk lovgiver, ikke EØS-avtalen.

Marked og mentalitet

Anskaffelsesreglene har, ifølge utredningen, hatt stor betydning for hvordan markedet for offentlige kontrakter i Norge fungerer, både for oppdragsgiverne og tilbydere: - Generelt har det ført til en profesjonalisering av innkjøpene, særlig i større etater. Prosedyrer og praksis er blitt bedre, og det har blitt større åpenhet om prosessene. Dessuten har det skjedd en grunnleggende mentalitetsendring. Det er ikke på samme måte som før ansett legitimt å tildele offentlige kontrakter til gamle forbindelser, eller til lokale bedrifter uten konkurranse. Og adgang på like vilkår til markedet for offentlige anskaffelser har gått fra å være et gode til å bli en rettighet, som private kan kreve håndhevet gjennom rettsapparatet.

Hvilke økonomiske effekter reglene har hatt, er vanskeligere å vite. Her foreligger det lite tallmateriale og få økonomiske beregninger, særlig tatt i betraktning av at dette gjelder de grunnleggende prosessene som styrer et marked verdt flere hundre milliarder kroner i året, skriver utvalget bak utredningen: - Det er behov for samfunnsøkonomisk forskning på dette feltet, slik at beslutninger i fremtiden kan fattes på et mer kunnskapsbasert grunnlag. Imidlertid antar utvalget at de endringer i markedets virkemåte som anskaffelsesreglene har medført, også har hatt store økonomiske konsekvenser, og ført til besparelser for det offentlige. I den senere tid er det dessuten blitt mer oppmerksomhet om de kostnadene som anskaffelsesreglene medfører. Reglene er ressurskrevende å forvalte, og kan føre til at innkjøpsprosessene trekker ut i tid. Veksten i klage- og rettssaker er også kostnadsdrivende.

Kommunene

Utvalgets flertall, medlemmene Sejersted, Arbo, Hansen Bundt, Bøckman Finstad, Dølvik, Rye, Sjursen, Tallberg, Ulltveit-Moe og Aarebrot påpeker for øvrig at regelverket har hatt stor betydning, ikke minst for kommunesektoren. Det har ført til en nødvendig opprydding i og profesjonalisering av anskaffelsesvirksomheten i kommunene, heter det, og det er grunn til å tro at det også har gitt betydelige besparelser for offentlig sektor. Flertallet viser samtidig til at anskaffelsesreglene er kompliserte, og at KS mener regelverket er for rigid og vanskeliggjør nye samarbeidsløsninger på kommunalt nivå. Flertallet er enig med KS i at regelverket bør gjøres enklere, men vil påpeke at dette langt på vei kan gjøres på nasjonalt plan, innenfor rammene av EØS, gjennom en endring av de særnorske reglene for anskaffelser under EU/EØS-terskelverdiene og regelverkets anvendelse på uprioriterte tjenester.

Utvalgets flertall fremhever at det her ikke foreligger forskning som gir noen samlet oversikt over kost/nytte-effektene av anskaffelsesreglene, verken sentralt eller lokalt:

- De næringsmessige og regionale effektene er heller ikke studert. På den ene siden har anskaffelsesreglene gitt lokale bedrifter tilgang til et utvidet marked. Slik sett har de offentlige anskaffelsesreglene bidratt til å bygge opp under regional næringsutvikling og kan ha gjort lokalisering av for eksempel kunnskapsbedrifter i distriktene enklere. På den annen side har de også fremmet sentralisering og ført til at større foretak har styrket sin stilling.

Utvalgets mindretall, medlemmene Seierstad og Stubholt, er enig i enkelte av flertallets merknader, fremgår det av innstillingen, men det presiseres ikke på dette punkt om det også omfatter synspunktene på anskaffelsesreglene.