Må bli mindre slepphendt med info-deling

Publisert 23. April 2012 09:00

Foto: Marit Hommedal

Hvis det offentlige sprer konkurransesensitiv informasjon, er det det offentlige selv som i neste runde må betale mer. Offentlige innkjøpere har derfor et ansvar å opptre på en måte som ikke skader konkurransen, og må bli mindre slepphendte med deling av informasjon. De må ta jobben med å luke ut konkurransesensitiv informasjon fra tilbudene. Det er en dårlig ide å la konkurransen om offentlige kontrakter skje i full offentlighet, ifølge konkurransedirektør Christine Meyer (bildet).

I en kronikk i Dagens Næringsliv nylig, tok Meyer opp deling av informasjon om priser og kalkyler mellom konkurrenter, spesielt med et kritisk blikk på offentlige innkjøperes rolle i den sammenhengen. De fleste innkjøpere synes å ha forstått at det ikke er så lurt å formidle prisinformasjon mellom konkurrenter, men det finnes unntak, blant annet hos offentlige innkjøpere, konstaterte hun.

Enhetspriser, for eksempel pris per arbeidstime eller pris per kvadratmeter plank, er særlig problematisk å dele underveis i anbudsprosesser. Ikke bare skader det konkurransen, deling av detaljert prisinformasjon kan også være et brudd på taushetsplikten fordi det er forretningshemmeligheter.

Konkurranseproblem

- Åpenhet om enhetspriser er imidlertid også et betydelig konkurranseproblem etter at det er avgjort hvem som vinner anbudet, fremholdt konkurransedirektøren. I offentlige anbudskonkurranser er det en karensperiode, vanligvis 10 dager, fra tilbyder er valgt til kontrakten signeres. I denne perioden kan bedrifter som har tapt i konkurransen, få innsyn i andres tilbud – vel å merke i de offentlige versjonene hvor forretningshemmeligheter er fjernet. Avhengig av hvor godt anbudene er «vasket» for forretningshemmeligheter, kan de offentlige versjonene fremstå alt fra fullstendig intetsigende til svært informative.

Noen bedrifter vil ønske å definere så mye som mulig som forretningshemmeligheter, og da vil risikoen for at konkurransesensitiv informasjon lekker være liten. - Problemet er, påpekte Meyer, bedrifter som har et lite bevisst forhold til hva som er og bør være forretningshemmeligheter eller bedrifter som ønsker å benytte den «lovlige» kanalen til å spre detaljert prisinformasjon. Dette betyr at hvis innkjøperne overlater til tilbyderne å avgjøre hva som er offentlig informasjon, er faren stor for at detaljert prisinformasjon kommer i gale hender.

Likere og høyere priser

Det å få innsikt i konkurrentenes enhetspriser, er uheldig fordi det reduserer konkurransen. Det blir lettere for konkurrentene å koordinere sine pristilbud, og dermed tenderer prisene til å bli likere og høyere, poengterte hun, og fortsatte:

- Selv etter kontrakten er signert, er det en fare for at for stor åpenhet vil være skadelig for konkurransen. Flere kommuner legger for eksempel ut prislister og oppstillinger på sine intranett for å lette innkjøpene av varer og tjenester. Det de ikke tenker på er at denne informasjonen kan være gull verdt for konkurrentene.

- Dessverre finnes det også eksempler på at enhetspriser lekker fra offentlige innkjøpere under forhandlingene. Hadde informasjonen kommet fra konkurrenten, ville det vært straffbart å ta i mot den. Men det blir ikke mindre konkurranseskadelig når informasjonen kommer via det offentlige, fastslo konkurransedirektøren i sin kronikk.