Klager koster danske oppdragsgivere i snitt 41 000

Publisert 18. May 2012 09:00

I gjennomsnitt koster en klagesak om lag 41 000 kroner i saksomkostninger for en offentlig oppdragsgiver I Danmark. I tillegg kommer eventuelle kostnader til advokat og kostnader som egen administrasjon benytter i forbindelse med klagesaken. En tilbyder som klager, må ut med 10 000 kroner dersom han taper saken i Klagenævnet for Udbud – i tillegg til eventuelle kostnader til bruk av advokat. Dette fremgår av en undersøkelse som Udbudsrådet har foretatt.

Ekspertutvalget som den danske regjeringen har nedsatt, skal levere sin innstilling senere i år. Det legges opp til at perioden for å kunne klage skal kortes inn, og det skal vurderes om klagegebyret på 10 000 kroner bør heves. Fra Kommunernes Landsforening (KL), som er KS’ søsterorganisasjon i Danmark, er det tidligere uttalt at det det koster nesten ikke noe å klage, slik at virksomheter som ikke får oppdraget klager for sikkerhets skyld. Det betyr at anskaffelsesprosessene fordyres og blir svært forsinket. Fra leverandørhold hevdes det imidlertid at det ikke er unormalt mange klager i Danmark og at adgangen til å klage ikke bør begrenses.

Udbudsrådet i Danmark har nettopp lagt fram resultatene av en undersøkelse, «Klagemønstret i udbudsklagesager», der det bl.a. fremgår at tallet på klagesaker har økt betydelig de senere årene. I 2005 var det 28 saker til behandling i Klagenævnet for Udbud, mens det i 2011 var 111 klager til behandling. I 2010 var andelen klager sammenliknet med det samlede antallet kunngjøringer 2,2 prosent, mens det i Norge var 3,8 prosent og i Sverige over fem prosent.

Klagesaker koster

I gjennomsnitt pålegges oppdragsgiverne å betale nærmere 41 000 kroner i gjennomsnitt i saksomkostninger for klageorganet i Danmark – varierende fra 5000 til 150 000 kroner. I tillegg kommer kostnader knyttet til medarbeideres arbeidstimer og bruk av advokat. For klagerne avgrenser den økonomiske risikoen seg til å betale klagegebyret og eventuelle egne kostnader til advokat dersom de taper saken.

Om lag halvparten av avgjørelsene i Klagenævnet for Udbud ender med at det er begått brudd på reglene. I hovedsak dreiser det seg om uklarheter i konkurransegrunnlaget, vurderingen av tilbudenes forholdsmessighet og tilbudsevalueringen. Den andre halvparten av sakene taper tilbyderne, heter det blant hovedkonklusjonene i Udbudsrådets rapport. Langt de fleste regelbrudd er «vesentlige», og har i så måte medført at klageorganet har annullert tildelingsbeslutningen.

Hindring for konkurranse

Det viser seg at andelen klager som ikke tas til følge, har vært stigende de siste årene. Klagenævnet for Udbud belastes i et visst omfang av klager som ikke kan forventes imøtekommet av klageorganet. Frykten for klagesaker oppfattes av offentlige oppdragsgivere som en hindring for å skape konkurranse om de offentlige oppgavene.

På grunnlag av undersøkelsesresultatet har Udbudsrådet listet opp en rekke nøkkelpunkter for oppdragsgivere og tilbydere som er egnet til å redusere antallet klagesaker. 10 punkter gjelder oppdragsgiverne, blant disse at man i forkant av kunngjøring er nøye med å beskrive oppdraget klart og tydelig, at minstekravene er formulert slik at tilbyderne unngår tvil om innholdet og at man sjekker at opplysningene i kunngjøring og konkurransegrunnlag stemmer overens. Tilbud som ikke lever opp til fastsatte minstekrav bør avvises, likeså tilbud med forbehold mot grunnleggende elementer i konkurransevilkårene. Tilbyderne anbefales blant annet å ha dialog med oppdragsgiverne, og å la være å klage der det ikke foreligger «vesentlige» feil fra oppdragsgivernes side.

Udbudsrådets rapport finner du her.