Innovasjon krever markedskunnskap

Publisert 6. August 2012 09:00

Dersom offentlige anskaffelser skal benyttes til å fremme innovative løsninger, trengs kunnskap om og dialog med leverandørmarkedet. Det kan f.eks. dreie seg om leverandørkonferanser og tidlig varsel om kommende kunngjøringer. Samtidig må kompetansen hos offentlige innkjøpere heves, og virksomhetenes ledere må i langt større grad engasjere seg. Dette budskapet ble formidlet av flere av talerne på et bransjetreff som Leverandører for helse-Norge (LFH) nylig gjennomførte.

På bransjetreffet var søkelyset rettet mot offentlige anskaffelser. Innovasjon og hjelpemidler sto sentralt, og fagdirektør Eivind Lorentzen fra Nærings- og handelsdepartementet kunne opplyse regjeringen har besluttet å lage en strategi for å øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser. Siktemålet er å bidra til en varig og generell forbedring av innkjøpspraksis med det for øyet å fremme innovative løsninger. Økt verdiskaping, bedre tilbud til befolkningen og besparelser for det offentlige var de tre pilarene som skulle prege den forbedre innkjøpspraksisen, ifølge fagdirektøren.

Hans definisjon av innovasjon gikk videre enn bare nye oppfinnelser. Han inkluderte også videreutvikling av eksisterende produkter og det å ta i bruk produkter eller tjenester hentet fra andre områder. I likhet med avdelingsdirektør Dag Strømsnes fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), la Lorentzen stor vekt på betydningen av å øke kompetansen hos innkjøperne, benytte dialog med leverandørmarkedet og sikre lederforankring. Å tenke i et langsiktig perspektiv er også viktig ved innovasjon, påpekte han. Strømsnes på sin side la også vekt på livsløpsperspektivet ved anskaffelser.

Mer profesjonelle innkjøp

Strømnes svarte et kontant nei på spørsmålet om regelverket for offentlige anskaffelser sto i veien for strategiske anskaffelser. Difi har i gang mye arbeid som skal bidra til mer profesjonelle innkjøp, og han uttrykte håp om at så vel leverandør- som kontraktsoppfølgingen gradvis ville bli bedre. Satsing på e-handel står sentralt i Difis arbeid, og som ledd i å få økt kontroll med de tradisjonelle driftsinnkjøpene, anbefalte han bruk av elektroniske verktøy.

Hovedutfordring nr. 1 er effektivisering av offentlige innkjøp, understreket Strømsnes. Blant andre virkemidler for å få bedre kontroll med driftsinnkjøpene nevnte han innføring av gode metoder for å måle effektene, innføring av kategoristyring og markedskunnskap. Sistnevnte gjaldt også investeringene, der markedssonderinger før anskaffelsen er svært viktig. Bedre behovsvurderinger og etablering av egne anskaffelsesstrategier for hver investering er andre forbedringspunkter. Strømsnes minnet dessuten om den vurdering som for tiden pågår med sikte på å etablere bruk av statlige rammeavtaler.

Anbud ikke egnet?

Ellers slo lederen av Stortingets arbeids- og sosialkomite, Robert Eriksson (fr.p.), fast at etter hans syn egnet ikke anbudssystemet med stor vekt på pris seg for kjøp av hjelpemidler fordi det her dreide seg om spesial- og ikke serieproduksjon. Når man bruker anbudssystemet på den måten, vinner de store aktørene, og de små taper. Dermed kan viktig kompetanse for utvikling av velferdsteknologi gå tapt. Han møtte motbør fra komitekollega Tove Brandvik (a) som poengterte at det hele er et spørsmål om å utnytte spesifikasjonsmulighetene i anbudene på rett måte. Dessuten påpekte hun at mye er serieproduksjon som blir tilpasset individuelt i siste ledd, ofte leverandørleddet.