Alternativ konkurranse

Publisert 30. July 2004 09:00

Det fins alternativer til vanlig konkurranseutsetting. Det dreier seg om intern og former for ekstern kontraktstyring. I begge tilfelle kommer man likevel temmelig nær konkurranseutsetting – det mangler bare anbudsdokumentene og selve konkurransen.

Det siste av fem hefter med råd og veiledning til tillitsvalgte i offentlig sektor tar opp ulike sider ved disse alternativene. Det er Det Kommunale Kartel som står bak skriftserien, der det også drøftes spesielle forhold forbundet med intern kontraktstyring. Til forskjell fra ekstern kontraktstyring er interne kontrakter ikke juridisk bindende, og det betyr at bestilleren til enhver tid kan kalle tilbake eller endre de interne kontraktene. Det er mer tale om et ”psykologisk håndslag” som underbygger et skille mellom den politiske bestilleroppgaven og arbeidsplassens utføreroppgave.

Danske ”Det Kommunale Kartel” er en interesseorganisasjon for om lag 400 000 medarbeidere i amter (fylker) og kommuner. De har latt utarbeide og gi ut fem hefter med råd og veiledning til sine tillitsvalgte i offentlig sektor om omstilling, konkurranseutsetting og anbudskonkurranser.

I ett av heftene drøftes begrepene intern og ekstern virksomhet. Intern kontraktstyring betyr at den offentlige myndigheten fortsatt selv ivaretar oppgavene, og således kan intern kontraktstyring være et alternativ til konkurranseutsetting, heter det. Den gir den samme mulighet for økonomisk styring og gjennomskinnelighet som om det var en ekstern kontrakt. Men samtidig kan kontraktstyring være skrittet før en konkurranseutsetting. Det eneste som mangler er et anbudsmateriale og en kunngjøring. På den måten kan intern kontraktstyring godt bane veien for en egentlig konkurranseutsetting.

På den annen side kan man snakke om at den offentlige virksomheten er en selvstendig juridisk person og således en ekstern virksomhet, men fortsatt en del av det offentlige. I enkelte tilfeller kan virksomheten delta bare som medeier i en privat virksomhet. Hvis det, heter det i heftet, er snakk om andre former for partnering, nærmer vi oss ennå mer vanlig konkurranseutsetting.

Alternativ

- Deltakelse i en ekstern virksomhet er et alternativ til vanlig konkurranseutsetting. Det kan både være en vei til å unngå de problemene som kan følge med konkurranseutsetting, skriver DKK, men det kan også føre med seg noen av de samme problemene som en konkurranseutsetting. Det avhenger helt og holdent av hvorledes avtalene er laget.

Det pekes på at dersom det er snakk om en intern virksomhet, så gjelder alle overenskomster og avtaler umiddelbart. Hvis det er snakk om en ekstern virksomhet, kan lønns- og ansettelsesforholdene likevel være de samme som hos den offentlige eier av virksomheten, men det kan i enkelte tilfeller kreve dette avtalefestet.

Hvis arbeidsplassen skal omorganiseres til en intern virksomhet, er det en del forhold å tenke på, heter det i heftet. Til forskjell fra ekstern kontraktstyring er interne kontrakter ikke juridisk bindende, og det betyr at bestilleren til enhver tid kan kalle tilbake eller endre de interne kontraktene. Arbeidsplassen er også underlagt reglene for offentlig sektor, demokratisk styring og kontroll m.v., men det er likevel tale om et ”psykologisk håndslag” som underbygger et skille mellom den politiske bestilleroppgaven og arbeidsplassens utføreroppgave.

Kvalitet i tjenesten

I heftet listes det også opp fordeler og ulemper ved intern kontraktstyring, hva man skal huske på i forbindelse med intern kontrakt, hva man skal huske på når kommuner samarbeider, og tilsvarende om offentlig-private virksomheter. Ikke minst fins det råd om hva arbeidstakere bør huske på i forbindelse med å sikre sine arbeidsplasser i forbindelse med ulike alternativer til kontraktsstyring. Og DKK er opptatt av kvalitet i tjenestene:

• Hva forstås med kvalitet?
• Hva gjør hver især for at kvaliteten skal bli bedre på deres eget område? Leverer dine kollegaer god kvalitet?
• Arbeides det etter kvalitetsmål? Og hvis det gjøres: Hvem har vedtatt hva som skal måles, og måles det på de riktige faktorene?
• Spørres brukerne om hva slags kvalitet de venter å få?
• Hvis man ikke greier å leve opp til kvalitetsmålene, hva skjer da? Endres målene, får dere flere ressurser eller løper dere bare fortere?

(Veiledning Konkurranseutsetting Danmark)