Mer konkurranse i samferdsel – i år er det passasjertogenes tur

Publisert 19. March 2004 09:00

Økt bruk av konkurranse ved statlig kjøp av produksjonsoppgaver og transporttjenester betyr ikke at det offentlige fraskriver seg ansvaret for at tjenesten blir utført. Det kan tvert imot bety at det offentlige blir klarere i sine kvalitetskrav til hvordan tjenesten utføres, og får mer ut av den samlede ressursbruken. Slik oppsummerer Regjeringen nytten av å bruke konkurranse i samferdselssektoren. De første erfaringene fra offentlig-privat samarbeid ved vegutbygging er positive: Rask anskaffelsesprosess, økt tilgang på kompetente tilbydere og ny vei vesentlig tidligere enn ved normal utbygging. Nå står anbud på passasjertogtilbudet for tur. Gjøvikbanen skal kunngjøres i år, og her står man overfor store utfordringer. Det er en veldig kompleks sak å drive passasjertrafikk på bane, og spørsmålet er om det fins interesserte og store nok konkurrenter til NSB.

Stortingsmelding nr. 24 (2003–2004) om Nasjonal Transportplan 2006– 2015 røper at myndighetene ønsker å følge en stegvis strategi på vei til å utnytte marked og konkurranse for å oppnå best mulig tilbud på samferdselssektoren – på best mulig vilkår for det offentlige. Det første skrittet er å skille forvaltning og produksjon. Statens vegvesens tidligere produksjonsavdeling er nå Mesta AS og pr. 1. juni i år er planen at Kystverket Produksjon skal bli aksjeselskap. Fra den tid må dette aksjeselskapet konkurrere med andre entreprenører om bygge- og vedlikehold innenfor havner og farleder. Bare èn måned etter skal BaneService AS – Jernbaneverkets entreprenørvirksomhet - ut i markedet å konkurrere om oppdrag innenfor sitt felt.

Gjøvikbanen er den første av jernbanestrekningene som skal legges ut på anbud. Det gjelder drift av passasjertogtilbudet. Kunngjøringen ventes i løpet av inneværende år, og det fremgår av stortingsmeldingen at man tenker seg en form for konkurranse der det først er en prekvalifiseringsrunde. Det går minimum 1 1&Mac218;2 år gjerne, fra kunngjøringen kommer og til den nye operatøren tar til. Med andre ord blir det neppe drift etter ny kontrakt på Gjøvikbanen før etter årsskiftet 2005/2006. Om det blir NSB eller en annen operatør avhenger av to forhold: Om NSB ønsker å være med, og hvem som da er mest konkurransedyktig på like vilkår – NSB eller en annen.

For liten

Vossebanen skulle også vært på anbud helt først i køen, men er veiet og funnet for liten til å kunne være et selvstendig oppdrag. Banen går derfor inn i Bergensbane-pakken, som sammen med Sørlandsbane-pakken (Sørlands- og Arendalsbanen) legges ut på anbud etter at konkurransen om Gjøvikbanen er avsluttet.

Samferdselsdepartementet vegrer seg for å ta i bruk offentlig-privat samarbeid (OPS) ved utbygging av jernbanen. Fram til nå, heter det i stortingsmeldingen, er det ikke godt nok dokumentert at en OPS-modell gir tilstrekkelige effektivitetsgevinster der. Generelt knesetter departementet den politikk for bruk av OPS at slike modeller bare skal benyttes der det vurderes som sannsynlig at risikoveiet pris for finansiering, anskaffelse, drift og vedlikehold samlet sett blir billigst for staten.

OPS på veg

Tonene er imidlertid atskillig lysere når man leser vurderingene av OPS innenfor utbygging av store veiprosjekter. Tre prøveprosjekter er sjøsatt – det første av disse er kommet i gang i marken. Det gjelder Europaveg-strekningen Øysand – Thamshamn i Sør-Trøndelag. Neste prosjekt som kommer i gang i marken er Europaveg-strekningen Lyngdal – Flekkefjord, der kontrakt nettopp er inngått om finansiering, bygging, drift og vedlikehold av strekningen.

Departementet lover Stortinget å komme tilbake med en vurdering av erfaringene fra prosjektene når anskaffelsesprosessene er avsluttet, men slår allerede nå fast at prosjektene gir et godt grunnlag for slik vurdering. I Sør-Trøndelagsprosjektet ble anleggsperioden 2 1&Mac218;2 år mot antatt 4 år ved tradisjonell gjennomføring, og anskaffelsesprosessen viste seg å være en av de raskeste som er gjennomført i dette markedet i Europa. Gjennomføringen av konkurransen om det andre prosjektet viser, ifølge meldingen, en klar positiv utvikling i markedet ved flere kompetente tilbydergrupper, og at tilbyderne forstår og utnytter de mulighetene som ligger i OPS-modellen, bl.a. knyttet til å håndtere risiko og til å ta ut den effektiviteten som modellen gir mulighet for.

(Nasjonal Transportplan OPS Offentlig-privat samarbeid Jernbane)