Tar 4000 kroneri gebyr for å sende inn klage

Publisert 23. January 2004 09:00

Uenighet mellom oppdragsgiver og tilbyder om hva som er rett og riktig i en anbudsprosess i Danmark kan løses raskt, uformelt og effektivt underveis. Lar man imidlertid være å benytte denne muligheten og anbudsprosessen avsluttes, er det tøffe tak: Da kan det klages til Klagenævnet for Udbud. Gjør en tapende leverandør det, koster det ham 4 000 danske kroner i gebyr. Taper han klagesaken også, har han også tapt pengene. Men har leverandøren en god sak, kan han få gebyret i retur, han kan få saksomkostningene dekket av oppdragsgiveren og – om han får medhold – tilkjent erstatning betalt av oppdragsgiveren. Opptil to millioner kroner har en oppdragsgiver måttet punge ut med. Systemet kjøler ned impulsive leverandører som er rasende fordi de har tapt, og bidrar til at oppdragsgivere skjerper aktsomhet og kompetanse.

Danskene har en flerdelt klageordning. Hvis en leverandør underveis i en anbudsprosess mener at oppdragsgiveren gjør noe feil, kan han ta det opp med Konkurrencestyrelsen. Herfra tar man så kontakt og forsøker å få prosessen på rett kjøl, om det viser seg at det er hold i klagen. I svært mange tilfeller lykkes man med denne raske og uformelle handlemåten.

Alternativet er at oppdragsgiveren risikerer å bli klaget inn for Klagenævnet for Udbud etter avsluttet prosess. Da kan det fort bli dyrt. Nævnet er en slags domstolsliknende klageinstans. Den tar stort sett opp til behandling klagesaker på en avsluttet anbudsprosess. Under visse omstendigheter kan den imidlertid også treffe beslutninger med oppsettende virkning.

Nævnet tar imot klager knyttet til regelverket om offentlige anskaffelser, men også noen andre. Det gjelder for eksempel den danske tilbudsloven, som gjelder innhenting av tilbud i bygge- og anleggssektoren.

Rekord i 2003

Klageorganet består av 1 – 3 dommere og 2 – 4 sakkyndige medlemmer. Avgjørelsene kan bringes inn for det øvrige domstolsapparat. Det er gått litt opp og ned med tallet på behandlede klager år om annet. Fjoråret representerte imidlertid rekord: 31 behandlede klager. Året før var antallet 22. Det var jevn vekst i behandlede klager fram til 1998, da den forrige rekorden ble satt (28 behandlede). Så falt det helt fram til 2001 – for så å være på vei opp igjen.

I forhold til vårt eget klageorgan, Klagenemnda for offentlige anskaffelser, er det noen vesentlige forskjeller i forhold til danskenes utgave. Klagenævnet kan bestemme hvorledes saksomkostninger skal fordeles, det vil si om oppdragsgiveren skal godtgjøre disse til klageren. I en fersk klagesak ble oppdragsgiveren, Støvring kommune, ilagt saksomkostninger til Nibe Entreprenør og Transport ApS, på 20 000 danske kroner. Dette kommer på tale når det foreligger brudd på reglene. Klagenævnet kan imidlertid ikke pålegge klageren å dekke oppdragsgiverens saksomkostninger!

Erstatning

Men det danske klageorganet kan også pålegge oppdragsgiveren å yte erstatning til klageren. Det kan enten dreie seg om dekning av de kostnadene som klageren har hatt til å lage tilbud etc. (negativ kontraktsinteresse) eller dekning av tap på grunn av at man urettmessig ikke har fått kontrakten (positiv kontraktsinteresse). I en sak ble klageren, Judex, tilkjent en erstatning på to millioner danske kroner fordi Århus amt hadde overtrådt innkjøpsreglene.

Det koster 4000 danske kroner å sende en klage til Klagenævnet. Beløpet refunderes av nævnet som en del av en domsslutning, og det gjelder der klageren har vunnet, der klageren avgjort har et poeng, men ikke vant helt fram og liknende.

Hvem som kan klage? Jo, alle som har rettslig interesse i saken, men også organisasjoner og offentlige myndigheter som Erhvervsministeriet innvilger klageadgang. Ministeriet selv og Konkurrencestyrelsen har dessuten rett til å innlevere klager.

(Klageorgan Danmark Klagenævnet)